Allemannsretten

Publisert av Mona Paulsen den 25.04.23.

Allemannsretten og parkering

av advokat Randi Munkeby

I utgangspunktet har enhver lov til å kjøre på og parkere langs en vei. Etter friluftsloven § 4 er det tillatt å parkere i utmark så fremt det ikke volder nevneverdig skade eller ulempe. Disse bestemmelsene gjelder også for bobiler, campignvogner og lignende, og også når kjøretøyene pakeres i forbindelse med overnatting.

Man må stå minst 150 meter avstand fra bebodd hus eller hytte. Det gjelder selvfølgelig ikke på en campingplass eller annen etablert leirplass. Hvis en skal stå et annet sted enn langs veien i mer enn 2 døgn, må en ha grunneiers samtykke. Den enkelte kommune har visse muligheter til å regulere parkering ved å sette ned atferdsregler, men da bare for friluftsområder der utfarten er stor.

Det kan også være gitt betemmelser av veimyndighetene og etter plan og bygningsmyndighetene, som begrenser adgangen for bobiler. Etter plan- og bygningsloven §85 første ledd er det forbudt å plassere bobiler og campingvogner slik at de hindrer almenn ferdsel eller friluftsliv eller på annen måte fører til vesentlige ulemper for omgivelsene. Det innebærer at de f.eks. ikke kan plasseres slik at de sperrer en sti eller veg som benyttes av friluftsfolk.

Ettr §85 tredje ledd kan kommunen ved behov regulere plasseringen av bobiler på bestemte steder i kommunen. Plassering av bobiler og campingvogner kan forbys på bestemte steder i kommunen dersom slik plassering medfører ulemper som f.eks. blokkering av friluftsområder for andre brukere, forstyrrelser eller skader for livet ellers i naturen, forsøpling eller forurensing av naturen eller skjemmende innslag i landskapsbildet. Dette krever imidlertid en spesiell begrunnelse og kan ikke gjøres på generelt grunnlag. Kommunen kan f.eks. ikke forby parkering i hele kommunen, langs en lengre veistrekning eller på et større område, uten særlig begrunnelse.

Eier av privat vei kan imidlertid forby kjøring av motorvogn på veien, samt parkering på eller langs veien. Grunneieren står fritt til å nedlegge forbud.
Friluftslovens bestemmer at all terrenkjøring i utmarka er forbudt uten grunneierens tillatelse, både barmarkskjøring med terrengmotorsykler og snøscooterkjøring.